Å trene unghunder er alltid spennende. Spørsmålene er mange og vi har alltid høye forventninger til vår nye hund. Tar hunden stand? Hvordan er søket? Klarer jeg å stoppe hunden når det letter fugl? Spenningen er stor når vi endelig kan starte treningen.

Hundene utvikler seg veldig individuelt avhengig av hvordan de nedarvede egenskapene er. I denne artikkelen skal vi se på hvilke forutsetninger som må være til stede og hva som er lurt å tenke på når vi trener unghunder.

For å få en god jakthund må hunden ha gode nedarvede egenskaper, men vi må også legge forholdene til rette slik at disse egenskapene best mulig skal få mulighet til å utvikle seg.

Jaktinstinktet – hva er det?

I jaktinstinktet finner vi flere nedarvede egenskaper:

1. Motivasjon for å finne fugl 

2. Stand 

3. Jagelyst 

Det som er fascinerende med jaktinstinktet, er at ingen av egenskapene har noen sammenheng med hverandre. Enkelte hunder har en voldsom motivasjon for å finne fugl, men når de finner fugl har de ingen motivasjon for å jage. Andre hunder har liten motivasjon for å finne, men voldsom motivasjon for å jage når de først finner fugl. Fuglehundens standegenskap vil også utvikle seg individuelt.

Det er spesielt to egenskaper i jaktinstinktet vi ønsker at skal få muligheten til å utvikle seg når vi trener unge hunder:

1. Motivasjonen for å finne

2. Standegenskapen

Når vi starter treningen med en unghund ønsker vi å stimulere motivasjonen for å finne, i tillegg til å se hvordan standen utvikler seg. Jagelysten i instinktet er derimot noe vi ikke ønsker at skal få mulighet til å utvikle seg. Når vi slipper en helt uerfaren hund i fjellet, ønsker vi å lære hunden at det er fugl der ute. En uerfaren hund i fjellet er som oftest ikke på jakt, men på tur. Den bruker verken vind eller biotop fornuftig. Vår jobb er å få hunden til å erfare at det er fugl i terrenget slik at de nedarvede egenskapene utvikler seg. Hundens opplevelser med fugl i denne fasen skal være utelukkende positive.

Avstandssitt er en forutsetning for RIOS

Forutsetningen for å kunne kreve at hunden skal forholde seg i ro når det letter fugl, er at den har en del erfaring med fugl fra tidligere, og at den er drillet i lydighetsøvelsen avstandssitt. Det betyr at når du roper "sitt" mens hunden er langt fra deg, må den reagere spontant og sette seg lynraskt ned uansett hvilken provokasjon som frister. Fuglehunden må være «hjernevasket» på denne øvelsen med sterke provokasjoner. Klarer vi ikke å få hunden til å sette seg ned når den løper etter ulike typer provokasjoner (som ikke er fugl), kan vi heller ikke forvente at den skal sette seg når det letter ryper.

Hunden skal lære at det ikke er feil å løpe etter fugl, men det er feil å løpe etter fugl når vi sier "sitt"! Derfor skal hunden ha svært god forståelse for øvelsen før vi i det hele tatt krever noe av den i fjellet.

Bruk vinden til din fordel

Prøv å gå mest mulig i motvind når du jobber med unge hunder. På den måten vil du hjelpe hunden til å klare å kjenne vitringen som rypene setter fra seg i terrenget på en bedre måte. Hvis du ser et spennende område i terrenget hvor du tror rypene kan være, tar du hunden opp mot vinden og området. Ikke mas på hunden. Hunden må finne ut av dette på egen hånd. Hvis du er heldig, sitter det ryper der. Plutselig letter rypene. Ikke skrik "sitt" eller korriger hunden hvis den løper etter noen meter. Husk at avstandssitten må være 100 % før du krever noe av hunden. Vent isteden på setet. Hunden kommer alltid raskt tilbake. På høsten ligger det nesten alltid gjenliggere igjen. Benytt disse mulighetene. Erfarne hunder bruker alltid vinden fordelaktig når de utreder setet, men unghunden har ikke denne erfaringen. Ta derfor hunden tilbake i vind ca. 15–20 meter og sett på en langline. Ved å holde igjen i langlinen når rypene letter, unngår vi at jagelysten får mulighet til å utvikle seg. Før den opp mot området i langlinen. Plutselig fester hunden en kort stand. Gå litt ut på siden av hunden og signaliser at den skal reise. Bli med hunden fremover. Når det letter fugl, holder du bare rolig igjen i langlinen. Gjenta dette til du er sikker på at det ikke er mer fugl der. Kanskje har unghunden fått sine første flotte fuglearbeid. Nå er du godt i gang!

Når du skal be hunden om å reise, prøver du alltid å variere avstanden mellom deg selv og hunden. På den måten unngår du at avstanden i seg selv blir et signal for at hunden skal gå frem, eller at den ikke vil reise når du ikke er på en spesifikk avstand. At hunden reiser på avstand kan være svært nyttig når det for eksempel er trær i veien. Da kan du plassere deg strategisk i terrenget og få gode skytemuligheter. Gi et lite “ja”-signal og bli med den fremover. Da utnytter du smittsom atferd og det er lett å få hunden til å reise.

Ettersom hunden får mer og mer erfaring med fugl, vil du etter hvert gradvis se at den begynner å våkne. Hunden vil da bruke vinden og biotopen mer fornuftig. Hunden skal hele tiden jobbe seg opp mot vinden, uansett hvor vinden kommer fra. Hunden er rett og slett på jakt. Om du nå skal fortsette treningen, er helt avhengig av hvordan standen utvikler seg.

Standegenskapen utvikler seg individuelt avhengig av om hunden har sterke eller svake nedarvede egenskaper.

Har hunden sterke nedarvede egenskaper for å feste stand, har den automatisk noe mindre motivasjon for å få fuglen på vingene. Har hunden svake nedarvede egenskaper for å feste stand, har den sterk motivasjon for å få fuglen på vingene.

Langline og tålmodighet

Når fuglehunden forstår at det er ryper i terrenget, må vi følge nøye med. Nå ønsker vi at hunden skal holde standen så lenge at vi klarer å få tak i langlinen som du har festet på den. Bruk et halsbånd som gjør at hunden kan vri seg ut i tilfelle langlinen setter seg fast. Du kan nå oppleve at hunden fester en kort stand for deretter å tjuvreise rypene. Unghunden har rett og slett ikke tålmodighet til å holde standen lenge nok til vi er oppe i situasjonen. Hvis unghunden fester stand og holder standen litt lenger for hver situasjon, kan du kan fortsette treningen. Etter hvert holder hunden standen så lenge at du akkurat klarer å få tak i langlinen. Hold bare igjen i langlinen når det letter fugl. Ikke la hunden løpe etter. Jagelyst er noe vi ikke ønsker å stimulere. Ro hunden helt ned, selv om det tar lang tid. Det er lurt å tenke på kvalitet fremfor kvantitet. Vær forsiktig med å sende hunden etter ryper som akkurat har vært i luften. Nyslått fugl trykker dårlig, og det ender fort med støkk og ny ettergang. Hunden får på denne måten en verdifull terrengerfaring som er nødvendig for at den skal bli en dyktig jakthund. Ikke snakk til hunden når den fester stand. Ikke kjeft på den hvis den beveger seg fremover. Husk at det er hunden som har luktesansen. Hundens oppgave er å følge på løpende fugl. Det kan godt være at fuglen er i bevegelse når hunden begynner å forflytte seg. Da kan du snakke den fast og ødelegge en svært verdifull egenskap. Standen vil komme etter hvert uansett. Du skal tross alt ha hunden i mange år, og det er bedre å bruke litt tid i denne fasen.

Støkkmaskiner

Hunder med litt svakere nedarvende egenskaper for å feste stand, kan reagere annerledes. I begynnelsen av treningen tar de ofte en kort stand og tjuvreiser. Hunden jager etter rypene i stor fart og synes at livet er herlig! Etter hvert som erfaringen med fugl øker, tar den ikke stand overhodet og jager opp all fugl i terrenget. Unghunden er i ferd med å utvikle seg til en ren støkkmaskin. Hvis du opplever at hunden begynner å reagere på denne måten, må du straks avslutte treningen. Hunden som erfarer at de kan ta opp fugl på egen hånd og jage etter i et voldsomt tempo gang etter gang, kan være vanskelig for en uerfaren trener å håndtere. Nå må dressuren på plass. Hunden skal jakte med deg. Det er du som bestemmer hvilken retning dere skal jakte i. Ofte blir til at vi følger etter hunden for å se hva den holder på med. Det er med på å skru hunden ut i terrenget. Da er det rett og slett hunden som styrer deg, og ikke omvendt. Nå må du være nøye med å få lydighetsøvelsene på plass før du fortsetter.

Når hunden har fått litt erfaring med fugl, i tillegg til at vi har sett hvordan standen utvikler seg, må vi også etter hvert styre jagelysten til hunden. Men vi kan ikke styre jagelysten før dressuren er i orden. Hunden skal nå gradvis lære seg å være i ro når det letter fugl. For at du skal kunne kreve at hunden forholder seg i ro selv på støkk på lang avstand fra deg, må hunden være hjernevasket på øvelsen avstandssitt!

Lykke til med unghunden og treningen!