Ord og uttrykk

Ord og uttrykk som ofte blir brukt på jakt og jaktprøver.

Det er mange ulike ord og utrykk som blir brukt for å forklare fuglehundens prestasjoner på jakt og på jaktprøver.  For å få en bedre forståelse av dommerens tilbakemelding på din hund er det greit å ha en forståelse for hvilke utrykk  som blir brukt.

Her kommer en lite guide til deg som er fersk med fuglehund:

Apportere: Når hunden finner eller tar fugl som er levende, skadet eller død, og bringer denne til fører.

Antrekk: Å trekke an på fugl eller lukt av fugl, for siden eventuelt å gå inn i stand. Antrekk er hundens fremrykking mot fugl eller lukt av fugl, for eventuelt å ta stand på denne. Det er hensikten med hundens fremrykking som avgjør om det er antrekk eller avanse.

Avanse: Bevisst og målrettet bevegelse fram mot viltet etter at den har tatt stand - til ny stand. Dette kan gjentas flere ganger avhengig av avstanden fram til fuglen. Avanse kan skje på ordre eller på hundens eget initiativ.

Blinke: Hund som bevisst unngår fugl. Oppleves ofte ved at hunden i stedet for å ta stand, forlater området eller går tilbake til jegeren.

Fallapport: Når hunden går i fallet - apporterer spontant ved synet av fugl som felles. Lar seg i praksis ofte ikke skille fra knallapport.

Fot eller beitefot: Lukt fra fugl på bakken.

Henge/kontrollere: Hund som ikke søker selvstendig, men henger etter, foran eller på siden av makker. Brukes også når en hund følger sporet til den andre hundens søksmønster.

Knallapport: Når hunden går i skuddet for å hente den skutte fuglen. Lar seg i praksis ofte ikke skille fra fallapport.

Kuvende: Hund som vender feil vei på vinden. Vender med vinden i stedet for mot vinden, noe som resulterer i at hunden går opp det samme terrenget flere ganger. Det gjør søket mindre effektivt.

Markere: Hunden reagerer på teft av fugl, uten å ta stand. Uttrykket "markere fugl i veden", som brukes når hunden står ved foten av et tre og bjeffer på en fugl i toppen av det, er et eksempel på dette.

Lett fugl: Fugl som ikke trykker, men letter på langt hold for hund eller fører.

Los: Uttrykket er hentet fra harejakt, hvor hunden skal forfølge springende hare og tilkjennegi dette ved å gjø. Brukt om fuglehund betyr dette at hunden går i søk eller forfølger fuglen gjøende.

Låse seg: Hund som står og som på ordre nekter å gå fram.

Rapport: Når hunden går ut av stand, henter jegeren og fører denne tilbake til området og tar ny stand

Reel sjanse: En reell sjanse på fugl defineres som fugl som beviselig er i anvist terreng og som dommer vurderer at hunden har hatt mulighet til å ta stand på.

Reise fugl: Når hundens bevegelse får fuglen på vingene.

Ringe: Når hunden står, men unngår å reise fuglen ved å foreta en omgående bevegelse rundt fuglen i stedet for å gå rett mot den. Dette er et tegn på viltskyhet. I prøvesammenheng skal man være helt sikker på at det er ringing hunden foretar seg før begrepet brukes.

Rote: Når hunden bruker lang tid på et begrenset område.

Sekundere: Når hunden stopper og blir stående ved synet av en annen hund som står.

Støkk: Når hunden ubevisst og utilsiktet kommer i skade for å ta opp fugl.

 Stand: Når hunden, stivner til og blir stående med nesen pekende mot dr den tror fuglen ligger. Det er opp til dommer å avgjøre om en hund har stand, fører trenger ikke å melde fra om dette når dommer ser hunden. Videre er det opp til dommer å avgjøre om hunden reiser på en jaktlig måte i samarbeid med fører, dommer trenger ikke å høre reisingsordren.

Stjele stand: Når hunden bevisst går forbi en hund som har tatt stand og på den måten stjeler situasjonen fra den. Dette gjelder uavhengig om den stående hund har fugl foran seg.

Ved bedømmelse av situasjonen er det viktig å være oppmerksom på hundens muligheter til å registrere hunden som står.

Det kan ikke forlanges at en hund skal sekundere dersom makkers stand ikke er fast.

Spikre fugl: Brukes også når hunden følger på løpende fugl og får denne til å trykke.

Tomstand: Når hunden står tomt - uten at det påviselig er fugl. Uttrykket ”stand uten resultat” brukes også. En tomstand skal tas med i vurderinga av hunden, men må vektes opp mot hundens øvrige prestasjoner.

Utrede: Når hunden avsøker nærområdet etter en fuglesituasjon eller en støkk for å undersøke om det kan ligge flere fugl i området.