En hund som blir skuddredd under jakten er en vond opplevelse for både hund og eier. Ofte kan hunden bli så redd at den ikke vil jakte på flere timer og hele jakten må avlyses. I denne artikkelen skal vi se på behandlingsopplegg og ikke minst hvordan vi kan forebygge dette alvorlige problemet.

Behandling av skuddreddhet er en tidkrevende prosess, og hvilke resultater vi kan forvente etter behandlingen, varierer også mye fra hund til hund. Hundens nedarvede egenskaper og styrken på redselen har meget stor innvirkning på prognosene. Alle som ønsker seg en trygg jakthund bør være svært oppmerksom på forebygging av problemet. En hund som er livredd skudd er ubrukelig på jakt.

Det finnes mange forskjellige råd og fremgangsmåter på markedet. Jeg vil i denne artikkelen gi de anbefalinger jeg gir til våre kursdeltakere, og som vi har god erfaring med.

For at hunden skal assosiere et skudd til noe positivt presenterer vi en behagelig stimulus, for at hunden skal assosiere lyden med den behagelige stimulus (klassisk betinging). Hva hunden opplever som positivt, er forskjellig fra hund til hund, og varierer også fra situasjon til situasjon. Dette kan for eksempel være godbiter, kos, aktivitet osv. Det er svært viktig å huske på i denne sammenheng, at det er hunden selv som avgjør hva den opplever som behagelig. Hunden vil ikke nødvendigvis oppleve det vi tror, håper eller vil som noe behagelig. Er for eksempel ikke hunden motivert for godbiter, vil bruk av godbiter ikke ha noe hensikt! Fugl er derimot noe de de aller fleste fuglehunder opplever som svært attraktivt!

Et av de mest vanlige råd i forbindelse med forebygging av problemet, er å lage en gradvis tilnærming til skudd. Dette innebærer for eksempel å ta med hunden til en skytebane, og la hunden være på lang avstand til skuddet i begynnelsen. Når hunden blir tryggere, minskes avstanden mellom hunden og skuddet.

Det er svært viktig at hunden er trygg gjennom en slik prosess. Hvis hunden i tillegg mottar noe den setter stor pris på, vil den føle trygghet og assosiere skuddet til noe positivt. Det er imidlertid flere ulemper med denne framgangsmåten. Det er fristende å gå fort for frem i tilnærmingen, og eier må også være dyktig til å lese kroppsspråket til hunden. Ofte samsvarer ikke det behagelig stimuli i forhold til styrken på lyden.

Det største problemet med denne fremgangsmåten er at den gradvise tilnærming til skuddet ikke blir gjennomført til hele prosessen er ferdig. Dette vil si at man for eksempel avslutter treningen når hunden fortsatt er et godt stykke ifra skytebanen. Hunden er nå tilvent skudd med lav styrke, men det er fortsatt en lang vei til selve hagleskuddet, som ofte kommer rett over hodet til hunden i en jaktsituasjon. Dermed kan hunden fortsatt bli skuddredd etter treningen.

 

Hvordan kan vi forebygge?

Det beste er å gi hunden det den mest sannsynlig vil oppleve som mest attraktivt, altså fugl, samtidig som skuddet avfyres. Da vil hunden oppleve en positiv overføringsverdi til skuddet. Det er imidlertid noen svært viktige forutsettinger som må være tilstede:

Ikke start med skudd hvis hunden virker umoden og lite interessert i fugl. Da kan hunden få en negativ assosiasjon til både fugl og skudd.

Hundens opplæring i fjellet skal være ferdig. Det er en selvfølge at hunden har våknet skikkelig og jakter selvstendig. Erfaring og trygghet i fuglearbeidet er svært viktig.

Hunden skal også være fast i stand og vente til at eier kommer opp i situasjonen. Hvis hunden tjuvreiser skal det ikke skytes!

Hvis hunden er fast i stand, og i tillegg har mye erfaring med selve fuglearbeidet, kan skudd avfyres. Hvis skytter i tillegg klarer å felle, vil fugl bli oppfattet svært positivt.

 

Husk på følgende:

Ikke skyt på støkk før du er helt sikker på at hunden er vant til skudd. Skyter du når hunden er uoppmerksom i begynnelsen kan hunden oppfatte skudd svært negativt, og du har laget deg et kjempeproblem.

Ikke tren på leirduer! For eksempel utenfor hytteveggen, hvis hunden er i nærheten. Husk at hunden skal forbinde skuddet med noe positiv, og skal derfor få noe den opplever som positivt når skuddet avfyres.

Ikke lån bort hunden til jaktkamerater som ikke er 100 % enig i hvordan treningen skal foregå. Gi streng beskjed om at det ikke skal skytes på støkk i begynnelsen.

Felling skal kun skje når hunden er fast i stand, og venter til at skyttere kommer i posisjon.

Ikke ta med hunden på skytebanen og la den ligge i bilen. Du vet aldri når hunden kan bli redd.

Ha litt is i magen med unghunder. Det er bedre å bruke litt tid på opplæringen. Du skal tross alt ha hunden i mange år. Ofte må vi ofre tid til opplæringen den første jakta.

Når du ser at hunden reagerer svært positivt på skudd kan du begynne å skyte på støkk.

 

Kan vi gjøre noe med problemet når hunden allerede har blitt skuddredd? 

I mange tilfeller kan hunden bli helt trygg, selv om hunden i utgangspunktet viser voldsom angst atferd. Jeg har ofte privattimer ved Fuglehundens Verden hvor vi jobber med denne problematikken og hvor vi oppnår gode resultater. I andre tilfeller vil hunden aldri fungere godt på jakt.

Behandlingsprosessen krever både tid, tålmodighet og energi. Hvilke muligheter har vi?

Kontrabetinging og desensibilisering er gradvise tilnærmingsmetoder som går ut på å forandre hundens assosiasjoner. Kontrabetinging blir brukt for å forandre allerede innlært og befestet atferd. Denne teknikken ble allerede brukt av Mary Cover Jones i 1924, (How dogs learn p 89) som jobbet med en 3 år gammel gutt som hadde en voldsom fobi for kaniner. Jones presenterte kaniner for gutten på lang avstand, samtidig som hun gav gutten kjeks og melk. Kaninen ble gradvis flyttet nærmere, inntil gutten hadde kaninen i fanget.

Disse teknikkene kan også brukes med hunder som er skuddredde. Fremgangsmåten går altså ut på å presentere skuddet med så lav styrke i starten, samtidig som hunden blir presentert for noe den setter stor pris på. Du kan for eksempel bruke en startrevolver, eller en cd, hvor lyden av skudd allerede er innspilt. Jeg pleier å bruke fugl i treningen. I starten girer jeg hunden voldsom opp med fugl og lar den også løpe en del meter etter fuglen, for deretter å holde den igjen i en langline. Ro i oppflukt får jeg jobbe med ved en senere anledning. Deretter presenterer jeg skudd med lav styrke. Når jeg ser at hundenikke viser tegn til angst atferd øker jeg styrken på skuddet, ved at skuddet blir avfyrt nærmere. Hvis du ser at hunden begynner å vise angst atferd må du straks gå tilbake i treningen.

 

Habetuering, bli vant med det!

Habetuering er en prosess som går ut på at dyret får mindre negative reaksjoner etter hvert som de blir eksponert for ubehaget etter gjentatte ganger. Jeg pleier ofte å bruke cd med lyden av skudd på svak styrke når jeg kjører bil, eller når jeg har hunden rundt meg.

Repeteres dette ofte blir hunden vant til denne lyden. Og det er en god start.

Det er viktig hvis hunden begynner med angst atferd at miljøet ikke forsterker dette gjennom trøst, eller oppmerksomhet. IKKE trøst hunden. Dette kan virke imot sin hensikt! Det er viktig at lyden på skuddet ikke er for kraftig, for å unngå at hunden forbinder selve situasjonen med ubehag.

“Flooding” er det motsatte av gradvis tilnærming. Denne metoden går ut på å presentere det hunden er redd for, uten at hunden har mulighet til å komme seg ut av situasjonen.

De metodene jeg har best erfaring med er å bruke deler av de overnevnte strategier. Mange jegere har opplevd at skuddreddhet kan bli kurert gjennom praktisk jakt.

Første ledd i treningen er å gire hunden voldsomt opp gjennom bruk av fugl. Vi bruker altså hundens nedarvede egenskaper og motivasjon i forbindelse med fugl. Tamfugl er et fint hjelpemiddel i denne sammenheng. Da får man hyppige repetisjoner, noe som er helt avgjørende for å lykkes. Vi er derimot helt avhengig av at hunden har stor jaktlyst og viltbegjær, for at denne teknikken skal fungere. I de tilfellene hvor hunden har liten jaktlyst og lite viltbegjær opplever jeg at resultatene ikke blir slik vi ønsker. La hunden jage en del etter fugl. Hold den gjerne igjen med langlinen etter at den har løpt en del meter. Pass på at hunden ikke får noe kraftige rykk i linen når du holder den igjen. Målsettingen er at hunden skal bli så “heit” som overhodet mulig. Start gjerne med å presentere skudd med en startrevolver på lang avstand, som beskrevet tidligere i artikkelen. Husk gradvis kortere avstand. Når du ser at hunden ikke reagerer negativt på dette, går du videre i treningen. Nå skal vi forandre hundens negative reaksjoner til hagleskuddet til noe positivt. Du må alliere deg med en god skytter. Skytterens oppgave blir å felle mest mulig fugl for hunden. Din oppgave blir å lese hundens reaksjoner. Husk at det kun skal felles for hunden hvis den er oppmerksom på fugl. Når fellingen skjer lar du hunden løpe bort til den felte fuglen. Ikke krev ro i oppflukt i denne fasen! For at hunden skal bli kurert må den få positive assosiasjoner, og det å løpe etter felt eller skadeskutt fugl, vil de fleste fuglehunder oppleve som positivt. Hvis hunden ikke viser noe interesse og i tillegg viser angst atferd, tar du hunden med deg til den felte fuglen og lar den lukte litt. Ikke trøst hunden! Hvis hunden løper av seg selv etter og bort til fuglen, er dette meget positivt, og du vil du mest sannsynlig klare å kurere problemet. Du skal ikke se bort fra at det trengs hyppige gjentakelser før hunden begynner å vise interesse for fuglen.

Pass på at du ikke gir hunden mulighet til å stikke av. Bruk gjerne en eller flere langliner bundet fast i hverandre for å unngå problemet. Mange jegere har tatt med sin skuddredde hund med på jakt. Under den første jakta fungerer ikke hunden overhodet, men under neste års jakt, og etter mye felling, vil hunden vise større selvsikkerhet. Du må derfor regne med hyppige repetisjoner. Tamfugl er som sagt et nyttig hjelpemiddel.

Det er ikke sikkert det er mulig å få hunden til å reagere positivt til skudd, du bør derfor være veldig bevisst på forebygging, slik at du ikke får dette problemet i utgangspunktet!

 

Av: Jon G. Hov (BSc ABT) (CPDT)

Fuglehundens Verden AS